En biografi – og en Invitasjon

Du kjente selvfølgelig igjen personen på bildet – vår alles kjære Torfinn Tobiassen, som gikk bort for snart fem år siden – og sist pinseaften døde kona, Kaia Tobiassen. Tiden er kommet for å realisere et mål jeg satte meg den dagen Tobiassen ble begravet: en bok om den legendariske historielæreren. Og ”jeg” er Andreas Raaum, venn og nær kollega av Tobiassen gjennom mange år; ”nærheten” rent fysisk demonstrert ved at vi hadde kontor vegg i vegg i ”sjette” i nesten en menneskealder.

Torfinn Tobiassen var en helt spesiell person - lynende skarp, kunnskapsrik og et talent for historieformidling, selv om han neppe ville ha fått toppkarakter ved ”lærerprøven” slik jeg opplevde denne for mange Herrens år siden. Han var til de grader ”studentenes mann” – gjennom undervisning og omsorg; ingen student banket forgjeves på hans dør, som sjelden var åpen færre enn 12 timer i døgnet, ofte langt mer. Der var en trafikk som fikk meg til å foreslå at han burde bytte ut den trøtte a-4-døra med en svingdør..

Jeg må fortelle – her og nå – at Torfinn og Kaia Tobiassen har etterlatt seg et legat – til støtte for studenter som forsker i middelalderhistorie. Det er et betydelig beløp – 2.9 millioner kroner – og forvaltningsansvaret er overlatt Historisk institutt på Blindern, et institutt hvor middelalderhistorien har seilt i motvind ganske lenge.

Personlig var Tobiassen ytterst beskjeden, og denne beskjedenhet kombinert med faglig dyktighet skapte et ”problem” for hans mange studenter – og også hans kolleger. Hvem i all verden var han? Hvor kom han fra? Hvor mye sannhet – om noen – var det i de mange historier som verserte om ham? Den trolig mest kjente av disse historiene – og som her skal utryddes en gang for alle – var denne: Tobiassen hadde vært gift, men en dag fikk han valget mellom ekteskapet eller middelalderhistorien. Mer behøvde man ikke si. Svaret var innlysende..

Da Tobiassen døde, visste jeg uhyre lite om hans bakgrunn. Jeg hadde nok stilt spørsmål, men ”han” ble aldri noe tema. Slikt snakket Tobiassen helst bort. Studentene ville lage et festskrift til ham i anledning en rund årsdag. Da han fikk vite det, var det jeg som fikk unngjelde. Og jeg måtte ta ham i handa på at jeg skulle gjøre alt som sto i min makt for å få stoppet ”tullet”, ja ”tull” var hans ord. Jeg husker godt at jeg ”bønnfalt” de aktuelle studentene: dere m å  ikke gjøre det. Han blir ”gal”! Og det ble ikke noe festskrift; til gjengjeld blir det en bok, mer enn tretti år seinere.

Og denne boka skal bli til i en prosess som understreker Tobiassens studentvennlighet; jeg skal skrive boka med  d e r e s  hjelp! Dere – Tobiassens studenter – blir dermed viktige personer i en produksjonsprosess. (Men ro dere ned, jeg skal arbeide, jeg også.)

Så langt har jeg ”gått opp” livet hans – de første førtifem årene, til han ble ansatt som universitetslektor i historie i 1961, med hovedvekt på de første tjue åra, fram til han begynte å studere ved universitetet i Oslo. I kronologisk rekkefølge akter jeg å legge fram arbeidskapitler fra hans liv – i hvert fall fram   til 1938 da han begynte å studere i Oslo - ett nå og ett da, og så får vi se.. Fra dere ønsker jeg – ved siden av kommentarer til kapitlene – først og fremst beretninger om personlige opplevelser, om hvordan dere – hver enkelt - opplevde Tobiassen som universitetslærer.

 

Dere inviteres herved til å delta i en uvanlig prosess som skal gi bildet av en uvanlig person. Jeg tror Tobiassen underviste i historie ved universitet så tidlig som i 1948, og han var med i en hovedfagskommisjon i 2003. Han fylte 70 år i 1986, men deltok i regulær undervisning i 17 – sytten -  år etter det. Det var kanskje en historieprofessor eller to som hadde en tilsvarende lang karriere en gang på 1800-tallet, men kommer det til antall studenter ”under kateteret”, blir de sørgelig akterutseilt. Jeg regner med at Tobiassen har hatt over 20.000 som har fulgt hans regulære undervisning ved universitetet i Oslo; i tillegg kommer over tusen studenter fra den såkalte ”sommersemesterundervisningen” på 1960-tallet og seinere flere hundre historiestudenter som fulgte Folkeuniversitetets opplegg rundt omkring på Østlandet.

Det var det. Min mailadresse er andreas.raaum@gmail.com og tlf 41 32 97 35.
Og postadresse: Vestre gate 4, 4836 Arendal.

Vennlig hilsen
Andreas Raaum
www.andreas-raaum.com

Klikk her for å begynne å lese »

PS! Jeg kommer også til å legge ut bilder, mange bilder. Mange av dem har jeg fått fra Kaia Tobiassen som i det hele har hjulpet meg mye i mitt innsamlingsarbeid. Her kommer også andre inn i bildet, men dem tar jeg etter hvert.